Ecco la testimonianza diTor V.

I am 82 years old and own a farm with dairy cows and sheep. I was probably one of the last generations who did not learn English in school. As the years have passed, I have often missed not knowing how to speak English, especially when traveling abroad. Fortunately for me, my wife could speak the language, but she died 15 years ago. Since her death, I've been living alone, and it occurred to me that I now should learn how to speak English. I came across an ad in the Stavanger Aftenblad newspaper which offered a free trial of online English lessons. Today, I have completed over 100 lessons Gymglish lessons and I'm happy to learn something new each day I often need several hours to complete each lesson because I have to look things up in the dictionary all the time. Sometimes I don't understand the questions or tasks and just guess, thinking I'll find out when I receive my immediate correction. For me, the most difficult parts of the lessons are the dialogues, as the characters often speak very fast. But still, I manage to learn! My goal is to be able to have a simple conversation and understand the content of a text. I think the lessons also help stimulate my brain. (NO) Eg er 82 år og har vore bonde med mjølkekyr og sauer. Eg var nok ein av dei siste generasjonene som ikkje lærde engelsk i grunnskulen. Hadde heller ikkje engelsk på folkehøgskule eller jordbrukskule. Etter som åra har gått, har eg ofte sakna å ikkje kunna engelsk, særleg på reiser i utlandet. Heldigvis kunne kona snakka. Ho døydde for 15 år sidan. Då gav eg frå meg garden. Etter det har eg budd aleine, men i denne tida har eg mange gonger tenkt at eg skulle lært meg engelsk. Så såg eg ein stor annonse i Stvgr. Aftenblad om kurs bl.a i engelsk med gratis prøvetid. Nå har eg hatt over 100 leksjoner frå Gymglish og lærer litt nytt kvar gong. Eg treng gjerne fleire timer på kvar leksjon fordi eg må slå opp i ordboka heile tida. Det hender eg ikkje forstår spørsmåla eller oppgåvene og bare tippar. Så finn eg ut av det når rettinga kjem. Det vanskelegaste er taleoppgåvene. Eg kjenner ikkje att orda frå papiret, og ikkje alltid snakkar dei så tydeleg heller. Men det er ikkje så farleg, eg lærer ! Og målet er at eg skal kunna føra ein enkel samtale og forstå innholdet i ein tekst. Så trur eg det er med på å halda hovudet i trim !

— Tor V. (Vikeså, NORWAY)